Monday, 15 August 2011

A poem by 'Norway's only (really) surrealist poet', Triztan Vindtorn


jorden er en vakker blå sitron

jorden er en vakker blå sitron
like tyngdeløs som alle ordene
når de forsøker å beskrive den…
det frigjorte bærer også lengslene
og bekymringen om å feile sitt mål
ennå kan du telle din elskedes fingre
og liste deg ut av søvnen som fra en skog
ennå kan du høre inngangsdøren knirke…

om litt skal ilden tordne gjennom
alle dine værelser og utslette ditt hus…
alle språklige parasitter eksplodere
og knuse vårt oppdiktede bilde av lykken
du halvkvalt i fargenes ubønnhørlige natt
du mellom skumrestene av ord og setninger
du alne på stranden med et veltet hav
som eneste synlige nabo//


The world’s a beautiful blue lemon

The world’s a beautiful blue lemon
as weightless as all words are
when seeking to describe it...
what’s liberated also bears with it the longings
and anxiety about the goal not being reached
up till now you can count your beloved’s fingers
and tiptoe out of sleep as from a forest
up till now you can hear the front door creak...

fire will shortly thunder through
all your rooms and annihilate your house...
all language parasites will explode
and shatter our fabricated image of happiness
you half-smothered in colours’ relentless night
you among the foam-head of words and sentences
you alone on the shore with an overturned sea
as the only visible neighbour //

No comments:

Post a Comment