A nynorsk poem by Olav Aukrust (1883-1929)

Ei naki grein

Ei naki grein med blodraud bær

og ei som bladrik blømer,

på kvar sin måte fagre er

for den som kjærleg dømer.

Den eine gjev ein ange, ho,

der ljuv ho ligg og blømer.

Den andre gjev sitt hjarteblod

når lauv og haustvind rømer.

Den eine skin og strålar, ho,

den andre brenn og mognar

og gjev til sist sitt hjarteblod;

der tung av bær ho bognar.

                          *

Eg gav deg den med blomar på.

Eg gjev deg den med bæri.

Kven rikast er vil du få sjå

litt lenger fram på ferdi.

A naked branch

A naked branch with berries red

and one that’s in full blossom,

are lovely both, it can be said,

to eyes that kindly gloss them.

The one’s sweet scent comes from the bud,

as blossoming it lies there.

The other gives its own life’s blood

in autumn winds, and dies there.

The one is capped with radiant hood,

the other ripens blazing,

and lastly gives its own life’s blood

with berries heavy laden.

                          *

I gave you that with blossoms on.

I give you that with berries.

And you will surely see anon

which should the more be cherished.