Poem by the Norwegian writer Olav H. Hauge, who writes in nynorsk

Eg dreg ifrå glaset

Eg dreg ifrå glaset fyrr eg legg meg,

eg vil sjå det levande myrkret når eg vaknar,

og skogen og himmelen. Eg veit ei grav

som ikkje har glugg mot stjernone.

No er Orion komen i vest, alltid jagande –

han er ikkje komen lenger enn eg.

Kirsebærtreet utanfor er nake og svart.

I den svimlande blå himmelklokka

ritar morgonmånen med hard nagl.

I draw back the curtains

I draw back the curtains before I lie down,

I want to see the living darkness on waking,

and the forest and the sky. I know a grave

with no peephole out to the stars.

Now Orion has come in the west, always hunting –

He’s not come any further than I have.

The cherry tree outside is bare and black.

In the staggering blue dome of the sky

the morning moon scores with a hard nail.