Anchorage
Bjørneskinn og gull. Historien henger i ordet
som en rustholk dreier for ankeret i tidevannet.
Bevissthetens lille kuøye.
Kompassnåla dirrer mot den magiske ordpol.
Hiv på kjettingen, 4 sjakler ute.
Stemme føttene i dekket mot den svarte veggen
som tårner seg opp og velter inn over babord baug.
Legge tyngden over på høyre fot
mens dråpene smeller som svøpeslag over styrhusruta.
Steady so! Anchorage, Antwerpen, nedenom
og hjem. Ordet som et blankslitt ritual
for å sette sjøbein, stå
nesten stille. Der kommer neste sekund, skumpisket.
Anchorage
Bearskin and gold. The story hangs on the word
like a rusty hulk turns on its anchor in the tide.
The small porthole of consciousness.
The compass needle quivers towards the magic word-pole.
Haul in the chain, 4 shackles out.
Steady the feet on the deck against the black wall
that towers up and surges in over the port bow.
Shift the weight over onto the right foot
while the lashing spray slams at the wheelhouse window.
Steady so! Anchorage, Antwerp, down under
and home. The word like a threadbare ritual
for getting one’s sea-legs, standing
almost still. There the next second comes, foam-whipped.
No comments:
Post a Comment