Eg dreg ifrå glaset
Eg dreg ifrå glaset fyrr eg legg meg,
eg vil sjå det levande myrkret når eg
vaknar,
og skogen og himmelen. Eg veit ei grav
som ikkje har glugg mot stjernone.
No er Orion komen i vest, alltid jagande –
han er ikkje komen lenger enn eg.
Kirsebærtreet utanfor er nake og svart.
I den svimlande blå himmelklokka
ritar morgonmånen med hard nagl.
I draw back the curtains
I draw back the curtains before I lie down,
I want to see the living darkness on
waking,
and the forest and the sky. I know a grave
with no peephole out to the stars.
Now Orion has come in the west, always
hunting –
He’s not come any further than I have.
The cherry tree outside is bare and black.
In the staggering blue dome of the sky
the morning moon scores with a hard nail.
No comments:
Post a Comment