Astrid Hjertenæs Andersen: 'I would fly home to your embrace'

Jeg vil hjem til ditt favntak

Jeg vil hjem til ditt favntak

når frosthvite orgler begynner å tone

vil jeg kjenne ditt hjerte slå mot mitt

i takt med de sterke fuglers ildnende vingeslag

over gryblå åser

vil jeg kjenne ditt varme åndedrag

mot min hals mens kastanjealléenes nakne trær

fløyter ømhet mot himmelen

vil jeg at du bøyer meg

inn på stier som funkler av svart og rødt løv

at du svinger meg langsmed rader

av ennå fulltonende oktoberroser

at du tvinger meg til å gjense deg

dypt i den høstklingre hagen

hvor trær bærer lysende vinterfrukt

I would fly home to your embrace

I would fly home to your embrace 

when frost-white organs start resounding

I would feel your heart beat close to mine

in time with the spirited wingbeats of strong birds

over dawn-blue hill-tops

I would feel the warmth of your breath against

my neck while the chestnut avenues’ naked trees

trill tenderness toward the heavens

I would have you steer me

onto paths that glitter with black and red leaves

have you propel me past rows

of still sonorous October roses

have you compel me to see you again

deep in the autumn-tinkling garden

where trees bear luminous winter fruit