Thor Sørheim: 'Tidtakeren'

Tidtakeren

 

Den store tidtakeren trykket rutinert

på knappen da Big Bang lyste opp i det store

tomrommet, og siden har klokka tikket trofast

runde for runde gjennom millioner av år og galakser.

Den store tidtakeren har alt under kontroll, tida tar alle ting

for gitt, jordas roterende bane rundt ei brennende sol

blir notert i faste og skiftende intervaller. En gammel venn

som hilser på deg i en travel handlegate sier, nei, nå

er det lenge siden, og tidtakeren kan gi et nøyaktig svar.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at det har vært

kriser undervegs, dinosaurenes undergang og bienes slavekår,

imperier har gått under av overmot, mennesker er blitt

jagd på flukt av lovlig valgte tyranner. Kortene blir stokket

om og en forstokket utgave er automatisk en ny utgave,

selv om innholdet er det samme. Tidtakeren lar seg

ikke distrahere, for ham finnes ingen framtid, bare

et øyeblikk hvor han skal stanse klokka, og resten

av historien, regner han med, blir avgjort etter fotofinish.

 

The Timekeeper

 

The great timekeeper competently pressed

the button when the Big Bang lit up the huge

voids of space, since when the clock has faithfully ticked

round by round for millions of years and galaxies.

The great timekeeper has all under control, time takes everything

for granted, the earth’s orbit round a burning sun

is noted in fixed and changing intervals. An old friend

who greets you on a busy shopping street says, no, how

long ago is it now, and the timekeeper can give an exact answer.

There is no point in concealing the fact that there have been

crises en route, the dinosaurs’ extinction and the bees’ slavery,

empires have fallen because of hubris, people have been

put to flight by legally elected tyrants. The cards have been

reshuffled and a die-hard version is automatically a new one,

although the content is the same. The timekeeper does not

let himself be distracted, for him there is no future time, only

a moment when he must stop the clock, and the rest

of history, he assumes, will be decided by a photo-finish.