Thor Sørheim: 'Morgenhaydn'

 

MORGENHAYDN

 

Nattas fortøyninger løsner langsomt

og jeg hører strykerne som risler en varsom

vind over vannflata denne sommerdagen,

før pianoet har rukket å slå sine første

 

regndråper mot det svarte svaberget. Jeg hører

Haydn som fører meg over demarkasjonslinja

mellom løgn og sannhet. Tonene viser veg utenom

herskernes talebobler festet som borreblomster

 

i øregangen. Musikken glir forbi som varme

fingre over mjuk hud. Vi er her nå hvisker

fiolinene fortrolig, du er trygg på denne siden.

Vi seiler med mot, og alt vi spiller er fred.

 

Til T.T.

 

 

MORNING HAYDN

 

Night’s moorings slowly loosen and I hear

the strings ripple a cautious breeze over the

water’s surface on this summer’s day,

before the piano has had time to let its first

 

raindrops strike the flat black rock. I can hear

Haydn, who leads me over the demarcation line

between lies and truth. The notes show a way past

rulers’ speech bubbles that cling like burrs inside

 

my ear canal. The music glides past like warm

fingers over soft skin. We are here now, the violins

whisper confidingly, you are safe on this side.

We sail courageously, and all that we play is peace.

 

To T.T.

For other 'Haydn' poems, try these two: Eduard Mörike and Anna Greta Wide