MORGENHAYDN
Nattas fortøyninger løsner langsomt
og jeg hører strykerne som risler en varsom
vind over vannflata denne sommerdagen,
før pianoet har rukket å slå sine første
regndråper mot det svarte svaberget. Jeg hører
Haydn som fører meg over demarkasjonslinja
mellom løgn og sannhet. Tonene viser veg utenom
herskernes talebobler festet som borreblomster
i øregangen. Musikken glir forbi som varme
fingre over mjuk hud. Vi er her nå hvisker
fiolinene fortrolig, du er trygg på denne siden.
Vi seiler med mot, og alt vi spiller er fred.
Til T.T.
MORNING HAYDN
Night’s moorings slowly loosen and I hear
the strings ripple a cautious breeze over the
water’s surface on this summer’s day,
before the piano has had time to let its first
raindrops strike the flat black rock. I can hear
Haydn, who leads me over the demarcation line
between lies and truth. The notes show a way past
rulers’ speech bubbles that cling like burrs inside
my ear canal. The music glides past like warm
fingers over soft skin. We are here now, the violins
whisper confidingly, you are safe on this side.
We sail courageously, and all that we play is peace.
To T.T.
For other 'Haydn' poems, try these two: Eduard Mörike and Anna Greta Wide
No comments:
Post a Comment