Tidtakeren
Den store tidtakeren trykket rutinert
på knappen da Big Bang lyste opp i det store
tomrommet, og siden har klokka tikket trofast
runde for runde gjennom millioner av år og galakser.
Den store tidtakeren har alt under kontroll, tida tar alle ting
for gitt, jordas roterende bane rundt ei brennende sol
blir notert i faste og skiftende intervaller. En gammel venn
som hilser på deg i en travel handlegate sier, nei, nå
er det lenge siden, og tidtakeren kan gi et nøyaktig svar.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at det har vært
kriser undervegs, dinosaurenes undergang og bienes slavekår,
imperier har gått under av overmot, mennesker er blitt
jagd på flukt av lovlig valgte tyranner. Kortene blir stokket
om og en forstokket utgave er automatisk en ny utgave,
selv om innholdet er det samme. Tidtakeren lar seg
ikke distrahere, for ham finnes ingen framtid, bare
et øyeblikk hvor han skal stanse klokka, og resten
av historien, regner han med, blir avgjort etter fotofinish.
The Timekeeper
The great timekeeper competently pressed
the button when the Big Bang lit up the huge
voids of space, since when the clock has faithfully ticked
round by round for millions of years and galaxies.
The great timekeeper has all under control, time takes everything
for granted, the earth’s orbit round a burning sun
is noted in fixed and changing intervals. An old friend
who greets you on a busy shopping street says, no, how
long ago is it now, and the timekeeper can give an exact answer.
There is no point in concealing the fact that there have been
crises en route, the dinosaurs’ extinction and the bees’ slavery,
empires have fallen because of hubris, people have been
put to flight by legally elected tyrants. The cards have been
reshuffled and a die-hard version is automatically a new one,
although the content is the same. The timekeeper does not
let himself be distracted, for him there is no future time, only
a moment when he must stop the clock, and the rest
of history, he assumes, will be decided by a photo-finish.