H.C. Andersen: 'Er du i verden vide'

 

Er Du i Verden vide,

Du er dog Hjemmet nær,

Gud aander ved din Side

I Luft og Blomst og Træer;

Du høre kan hans Stemme

I Dig og rundtenom,

Og føle du er hjemme

Hvor Du i Verden kom!

 

Og stedes Du i Fare,

Er uforskyldt i Nød,

Han vil dig vel forsvare,

Og der er ingen Død,

Og der er ingen Smerte.

Vort Jordlivs Stjerneskud

Er, fra en Moders Hjerte

At flyve op til Gud.

 

Disse Vers skrevne paa en eensom Bjærgvandring ved Setubal i Portugal 1866

 

 

Wherever you should wander

Your home is always nigh,

God breathes close by and yonder

In flowers and trees and sky

His voice you hear inside you

and everywhere you roam,

Though it be far and wide you

Will always feel at home.

 

If peril should befall you,

Or undeserved distress,

He’ll not let this appal you

And there’s no sting in death.

Nor pain in this existence –

Our life’s a shooting star

From mother’s heart the distance

To where God’s mansions are.

 

These lines written on a lonely mountain walk near Setubal in Portugal 1866