Ul
Idag tjente jeg 90 kr. på å pusse vinduer blanke.
Tåkesirener fra fjorden, det sner
tunge, våte flak. Skoene
står ved ovnen.
Når jeg lukker øynene ser jeg stjernehimmelen:
Store Bjørn
på vei til sitt vinterhi
eller til andre bjørner: åjo
jeg har da et par tanker også, klokka tikker,
her er det langt til folk,
kanskje 40 år. Tross alt, pleier jeg å si
til meg sjelv, tross alt er det fraværet,
denne farveløse avstanden
som driver oss sammen, igjen og igjen.
Howl
Today I earned 90 kroner polishing windows.
Roof sirens from the fjord, it’s snowing
heavy, wet flakes. Shoes
standing by the stove.
When I close my eyes I see the starry sky:
The Great Bear
on the way to its winter lair
or to other bears: oh yes
I have the occasional thought too, the clock ticks,
here people are a long way off,
40 years perhaps. After all, I often say
to myself, after all it is absence,
that colourless distance
that drives us together, time after time.
No comments:
Post a Comment