 |
| Pilewort |
LUKTA AV REGN
Sommerregn siver inn gjennom det åpne
vinduet, gardinene blafrer og røper at vinden
kommer fra sørvest. Den tradisjonelle regndansen
utfolder seg i vinduskarmen, jeg ser ikke dråpene
som trolig faller ned på syrinbusken og vårkålen,
men jeg lukter en mild vind som lokker regnrike
skyer over til den plassen jeg har inntatt
i morgenlyset, avventende og årvåken. Lukt
er det første hjelpemiddelet vi har for å finne
fram i denne tids forvirring. Glem øynene som ser
det de tror de ser, hørselen som er i ferd
med å bli døv for roen i stillhetens menuetter.
Det er lukta som taler med ekte troverdighet.
Luftdraget fra kuene som beiter på jordet forteller
at de trekker mot skuret de har til vern. Jeg værer
allerede regnet som trommer mot blikktaket deres.
THE SMELL OF RAIN
The summer rain seeps in through the open
window, the curtains flutter and reveal that the wind
is from the southwest. The traditional rain dance is
performed on the window ledge, I cannot see the drops
that are probably falling on the lilac and pilewort,
but I can smell a mild wind that is enticing rain-laden
clouds over to the spot I have taken in the
morning light, expectant and alert. The sense of smell
is the earliest form of aid we can use to find our way
in the confusion of our age. Forget your eyes, which
see what they think they see, your hearing, which is in the
process of becoming deaf to the minuets of quietness.
It is smell that speaks with true credibility.
The breathing of the cows grazing in the field tells you
they are making for the barn that shelters them. I already
detect the smell of the rain drumming against their tin roof.
