KOMPOSTHAUGEN
Jeg legger vissent løv og de tynneste kvistene
lagvis i bingen, strør over med kalk, rosebladene
som falt fra altfor tidlig, sparer jeg til en siste hilsen,
jeg hører ingen stemmer, men bjørka er blitt gul,
og varmen i komposten vil stige når materien råtner,
så lenge som mulig vil jeg gå barbeint i graset,
jeg har aldri sett en brennende tornebusk,
død blir til jord og jord blir til nytt liv, jeg er aldri
i tvil om når jeg nærmer meg hellige steder.
THE COMPOST HEAP
I place withered leaves and the thinnest of twigs
in layers in the bin, sprinkle lime on top, the rose petals
that fell off far too early I save for a final greeting,
I can hear no voices, but the birch has turned yellow,
and the heat in the compost will rise as the matter rots,
as long as possible I will walk barefoot in the grass,
I have never seen a burning bush,
death becomes earth and earth becomes new life, I am
never in doubt as to when I am approaching holy places.
No comments:
Post a Comment