TREET
Sjå treet.
Einsamt står det, nakent
i kaldt, gullbleikt mars-gry
med skarp kant av skaresnø
kring foten.
Dei andre tre her på sletta
står samansigne i stivt bar
og søv trygt i sin vinter.
Men dette er annleis enn dei.
For dette aleine er nakent
og ventar lauv.
Knuppane ligg alt som dropar
tett etter kvar ein kvist.
Varsamt og vàkt, urørleg
står treet og ber sin skatt
med veikt skin som av perler
kring seg frå rot til topp.
Gå ikkje nærare.
Stilt skal det vere her enno,
ingen må vakne her enno,
men snart, snart - -
derfor ligg dette mjuke skimmer
vàrt som ein lykkeleg draum
over det sovande liv.
Alt på vår jord som ber knuppar
og veit si fullbyrding nær,
har dette skimmeret kring seg
av venting og togn og draum.
Så rart å ha sett det treet.
Så godt å ha vore det treet
- og vere det, enno ein morgon.
THE TREE
Look at the tree.
Alone it stands, naked
in the cold, pale-yellow March dawn
with a sharp edge of crusted snow
round its foot.
The other trees on the plain here
all stand sunken in their stiff needles
sleeping soundly in their winter.
But this one is unlike them.
For only this one is naked
and waits for its leaves.
Its buds lie already like droplets
hugging each and every branch.
Wary and vigilant, motionless
the tree stands bearing its treasure¨
with a faint sheen like that of pearls
around it from root to tip.
Keep your distance.
All is to be still here for while,
no one may waken here for a while,
but soon, soon – –
that is why this soft shimmer lies
vigilant like a sweet dream
over the sleeping life.
Everything on earth that has buds
and knows its fulfilment near,
has this shimmering around it
of expectancy, silence and dream.
So strange to have seen the tree.
So fine to have been the tree –
and to be it, yet one more morning.
No comments:
Post a Comment