Tuesday 20 August 2019

Torild Wardenær - poem from 'I pionértiden' (1994)

Gebrokkent

Kan vi dette språket nå, efter mange år i landet? Gebrokkent spør vi. Har hørt at det er et
verdensspråk. Anvendbart overalt, hvis vi behersker det. Vi blir nå her. Øver og øver.
Utvider langsomt det lille ordforrådet mens vi tolker hverandres blikk og geberder.
Bak våre stotrende munner; læremesterens hemmelige munn, ofte taus.


Haltingly

Can we speak this language now, after many years in the country? We ask haltingly. Have heard that it is a
world language. Viable everywhere, if we master it. We’ll stay here now. Practise and practise.
Slowly enlarge our sparse vocabulary, while interpreting each other’s looks and gestures.
Behind our stuttering mouths: the secret mouth of the mentor, often silent.

No comments: