Ingenting
Under en blågrå kveldshimmel bakker det svarte skroget
som vi har brukt fem dager på å losse
ut i havnebassenget, krenger forbi kornsiloen,
og retter seg opp i utseilingsleden med grønn lykt
på styrbord side. Ingenting
sier snøfnuggene
som smelter på den varme håndbaken min. Ingenting
sier vintervinden i den tomme havnegaten,
og jeg føler blodet dunke
seg gjennom kroppen i sitt lukkete kretsløp.
Og snøen
som banker stillferdig på og sier ingenting.
Nothing
Under a blue-grey evening sky the black hull
that we have spent five days loading reverses
out into the harbour basin, heels past the grain silo,
and rights itself in the sailing channel with a green light
on the starboard side. Nothing
the snowflakes say
that melt on the back of my warm hand. Nothing
the winter wind says in the empty harbour street,
and I feel the blood pounding
its way through the body in its closed circuit.
And the snow
that unobtrusively knocks and says nothing.
No comments:
Post a Comment