Inge Hagerup: 'Jeg er det dikt'

 

Jeg er det dikt

 

Jeg er det dikt som ingen skrev

Jeg er det alltid brente brev.

 

Jeg er den ubetrådte sti

og tonen uten melodi.

 

Jeg er den stumme leppes bønn.

Jeg er en ufødt kvinnes sønn,

 

en streng som ingen hånd har spent,

et bål som aldri er blitt tent.

 

Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp

av jord og berg, av ånd og kropp!

 

Men intet svarer når jeg ber.

Jeg er de ting som aldri skjer.

 

 

I am the poem

 

I am the poem never turned

I am the letter always burned.

 

I am the path that no one treads

I am the notes with no tune’s threads.

 

I am the prayer mute lips have formed

I am a woman’s son unborn,

 

a string that no hand has drawn taut,

a bonfire that no fire has caught.

 

Wake me! Release me! Lift me free

of soul and body, rock and tree!

 

But nothing answers my lone plea. 

I am the things that shall not be.