Thor Sørheim: 'Skriften på veggen'

מנא מנא תקל ופרסין (or Mene, Mene, Tekel, Uphasin)

 

SKRIFTEN PÅ VEGGEN

 

Fra de første spede forsøk på å uttrykke noe

vesentlig, har menneskeheten levd med frykt

og håp og risset inn sine drømmer og sitt raseri

på veggene i mørke huler og på svabergene

langs elver og hav. Med hogde streker oppstår

symbolske figurer, og vi kan fremdeles tolke deres

budskap. Vi har lært oss å lese skriften på veggen

og tatt alvoret med oss etter hvert som bildene

 

la grunnlaget for de neste stegene i henvendelsen

mennesker imellom. Tegning ble til skrift, rette

streker i varierende lengde og posisjoner. Enetalen

fra skriften på veggen ble til samtaler mellom de

som kjente til koden, alfabetet. Men vi må aldri

glemme at ord er bilder som må tolkes. Evig liv

er et uttrykk for menneskeverd, ordet bønn

er et rop om at Gud må gjøre det umulige mulig.”

 

 

THE WRITING ON THE WALL

 

From the first tentative attempts to express something

important, humanity has lived with fear and hope 

and has scratched its dreams and its rage onto the

walls of dark caves and onto the smooth rocks along rivers

and seashores. Via hewn strokes symbolic figures

emerged, and we are still able to interpret their

message. We have learnt to read the writing on the wall

and have grasped its import as the images came to form

 

the basis of the next steps that were taken in interhuman

communication. Drawings turned into scripts, straight

lines of various lengths and positions. The monologue

of the writing on the wall became conversations between

those familiar with the code, the alphabet. But we must

never forget that words are images that must be deciphered.

Eternal life is an expression of human worth, the word

prayer is a call for God to make the impossible possible.