OM Å DIKTE
Det er ikke jeg som skriver diktene. Bidraget
mitt er å sanse fritt i et vegkryss og nyte duften
av ryllik og honningblom og slippe ordene løs.
De springer ned i grøftekanten, noen ganger
kan jeg til og med høre dem mumle til kjøttmeisen.
De sørger for innhold og rytme, stort sett da, før de
forsvinner, og da er det jeg som må henge opp
sokker og truser på snora under en smilende himmel.
ABOUT FASHIONING A POEM
I’m not the one who writes the poems. My contribution
is to free my senses at a crossroads and enjoy the scent
of yarrow and musk orchid and let the words loose.
They jump down to the edge of the ditch, sometimes
I can even hear them mumbling to the great tit.
They take care of the content and rhythm, more or less,
before disappearing, and then I am the one who must
hang socks and briefs on the line beneath a smiling sky.
No comments:
Post a Comment